Boing 747 |
Reisen gikk til Beijing
To timer tok det med fly fra Gardermoen til Frankfurt.I Frankfurt ventet et Boing 747 på oss. Det var første gangen jeg hadde reist med et fly på den størrelsen. Vi hadde nå en 10 timers flyreise foran oss. Flyet fløy over Russland og Mongolia, før det landet i Beijing.
Dette var utsikten vår det meste av flyturen.
*Lunch* |
Dette er den kinesiske guiden vår Heidi, som kom og hentet oss på flyplassen. Hun var en veldig hyggelig person og hadde opplegget klart for hele oppholdet vårt. Vi var så glad for at vi tok turen med guiding. Hvis ikke, så hadde ikke vi fått med oss så mye på de dagene vi var der. Det var slitsomt men hva gjør vel det.:)
Nå gikk turen til hotellet som lå rett ved den *Den himmelske freds plass*
*Hotellet vårt i Beijing*
Til venstre for hotellet kan man se inngangen til *Den forbudte by*
Det var et utrolig flott hotell, og det var en spesiell opplevelse å være gjest der. Kommer tilbake til det.:)
Vi kom til hotellet kl. 9.00 på morningen og var ganske slitne etter mange timer på reisefot. Guiden vår foreslo at vi satte bagasjen vår i et rom ved resepsjonen, for så å dra ut på en guidet tur. Det var like greit for rommet vårt var jo ikke klart allikevel. Vi spaserte bort til *Den himmelske freds plass* som ligger foran den forbudte by. Det var en kjempestor åpen steinlagt plass med flotte bygninger rundt.
*Den himmelske freds plass* |
*Den forbudte by*Alt er stort i Beijing. Det var iallefall det vi følte når vi kom hit. Her gikk stramme vakter i uniformer rundt og passet på, og her var det ingen som kastet søppel. Det var fint vi hadde en som kunne guide oss, ellers hadde vi ikke fått med oss så mye. Hun fortalte hele tiden om det som var rundt oss. Spennende! Og denne guiden og hennes sjåfør skulle være med oss resten av ferien. Det var helt perfekt.
Her har vi endelig kommet i enden av den store plassen, og her er inngangen til den forbudte by. Mens vi står her og fotograferer får vi øye på en liten gutt som har på seg en bukse der hele bleia synes. Oj..tenkte vi, den buksa har nok spjæra, men vi skjønte fort at den skulle være sånn. Det var ingen søm i det hele tatt fra ryggen og opp til magen. . Mange barn hadde på en slik bukse, både med og uten bleie.
Da går vi over den hvite brua og er snart inne i den forbudte by.
*Da var vi inne i den forbudte by*
Etter noen timer i Den forbudte by, ble vi kjørt tilbake til hotellet. Da var vi også så slitne at vi ikke orket mer aktivitet på en stund.
http://www.kinabaloo.com/forbidden_city.html
★ ★ ★ ★ Hotell Det ser vel nesten ut som om det skulle være en stjerne til der.
Det var et stort og flott hotell, og alt skinte. Der ble statuer pusset med tannbørste, de gikk etter deg og vasket der du hadde gått. En dag, ved en feiltagelse, hadde vi ikke fått ordnet rommet. Vi ringte ned til reseptionen og forklarte. De skulle sende noen opp med en gang. Etter en liten stund banker det på døra, og der står det 4 mannfolk! Helt utrolig! Ni hau!! ...Hei :) Det var svømmebasseng, stort trimrom, der det sto sikkert 20 trimsykler etter hverandre, eller kanskje det var enda fler, men vi så ingen som brukte dem.
Frokosten var det ingenting å si på. Der kunne man få det meste,
både kinesisk mat, og mat som vi var vant til. Omelett bestilte vi hver gang,
for vi ble så imponert over at 3 stk.*kokker* laget en omelett til deg.
Det var veldig mange som arbeidet der,
og da måtte de fordele den jobben som var.
På vei opp til *Den kinesiske mur*
Her er vi på vei opp til den kinesiske mur. Dette var i mars måned og akkurat de dagene vi var der så var det iskaldt. Jeg trodde det skulle være sånn ca. 15 grader, som det jo hadde vært, noen dager før vi kom. Men det var faktisk så kaldt at det snødde denne dagen. Og utsikten ble deretter.
Godt de hadde varme vanter å selge i bodene her.
Jeg så muren lange der oppe og lurte på hvordan vi skulle komme oss dit. Måtte vi gå opp? Nei, da! Man kunne ta en gondol. Så bra, for det hadde jammen vært langt å gå. Det var ikke akkurat det beste været denne dagen heller så det ble bare et kort besøk, for vi hadde ikke akkurat vintertøyet
Det var en utrolig følelse å gå på muren. Man har hørt folk si: Jeg har gått der!... Rart å tenke på hvor stort dette byggverket er. Og at det er 2000 år gammelt. Eller om det er noen hemmeligheter inne i muren...! Men tenk om vi denne ene dagen kunne hatt litt flaks med været, men sånn gikk det ikke. lurer på hvordan den utsikten hadde vært. Wow....
*Den kinesiske mur
En søndag i Beijing
Dette er et av de store parkanleggene i Beijing. Her var det et utrolig liv. Det skjedde noe overalt. Her er det en som har hatt med seg cd spillern sin og alle som hadde lyst kunne ta seg en dans med hvem som helst. De fikk med oss også. Fantastisk!
Og det var en som samlet folk til korsang. (dirigent). Tipper det var et par hundre i antall som ble med. og det var flott å høre på.
Ellers sto de i formasjoner, og trente med baller, rekkerter lange bånd...o.s.v. Til musikk. Det var rekke på rekke med brettspillere og kortspillere. Noen hadde samme brikker som til et dam spill. Og mange sto rundt å så på alle som spilte. Var det mye folk der? ..Ja det var det. :)
Her kom vi til et sted i parken der det var mange "lekeapparater". Men det var ikke noen barn der, bare voksne og godt voksne. Dette var apparater for de voksne. Der kunne de trene fra det helt, helt lette til noe mer utfordrende. Noen av de eldre vi så var kjempespreke. Spagaten var ikke noe
problem. Jeg ble virkelig imponert over denne parken som hadde den skikkelige sosiale gnisten.
Her var vi på besøk i en *Hutong* Hutong er navnet på den gamle bebyggelsen i Beijing. Det var igjen noen få hutonger i den store byen. De var som små byer i byen.
Vi besøke en gammel dame og så hvordan hun hadde det. Håper hun fikk greit betalt for å få besøk av turister. De var gamle, husene i hutongen, men folk bodde billig der. Damen serverte oss te. Vi besøkte også en en tebutikk der vi fikk smaksprøver. De kan te!
På besøk hos en familie i hutongen
Her er vi lunchgjester et annet sted i Hutongen. Det var litt av en prøvelse med spisepinner og oljete runde peanøtter. Men vi ga oss ikke. For klarte vi det, gikk resten av seg selv, håpet vi. hehe..:)
Dette er en veldig spesiell plass. Alle som går opp hit må ut på den runde flate steinen for å rope ut et eller annet. Når man står på den, og lager noen lyder, så er det akkurat som om man har kontakt med noen der oppe. Men det som er ganske artig er at vi har en samme installasjon her i Oslo. Den befinner seg på Nationalteatret station, ved utgangen til Henrik Ibsensgate. Så hver gang jeg går forbi og mange med meg, så må jeg prøve den. Den var vel kanskje litt kraftigere den i Beijing. Litt forskjell på ute der, og inne her også tenker jeg.
I beijing er det så brede gater at man har problemer med å komme seg over, til og med når det er lysregulert.
Da er det fint å kunne gå under istedet. De undergangene her finner overalt. men noen steder er det langt mellom kryssene, og neste kvartal kan være veldig langt unna, så det er best å ta den første undergangen man kommer til. Men noen hadde virkelig teken. De smøg seg mellom bilene, stoppet opp litt innimellom og kom seg helskinnet over. Utrolig at de i det hele tatt turte!
- Det er så mange som tuter, ikke for å si pass deg, men for å si ...Her kommer jeg!
Avslutter nå, men kommer snart tilbake med mer fra turen. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar